sippetryne

I det siste er det kun gamle episoder av Skins som har interessert meg. Gamle episoder av Skins og The Black Keys. Å se og høre ting som tar deg tilbake til en tid da alt var... naivt. Nå er ingenting som det skulle være og jeg merker at jeg gruer meg til mer enn jeg gleder meg til. Jeg vil så gjerne kunne si hva jeg føler og hvordan jeg egentlig har det, uten å måtte tenke på hva noen andre skulle tenke. Jeg vil så gjerne kunne ha det sånn. Jeg ser på alle rundt som har vennskap som er genuine. Jenter som like gjerne kunne vært søstre. Kjøtt og blod. Det vil jeg også ha. Kravstor.

Bildet har jeg forresten tatt her hjemme. En gammel låve (som ikke er så skummel som den ser ut som) ved fjellkanten. Har ikke bestemt meg for om jeg liker bildet. Dere må forresten tilgi meg at det ser ut som om noen har spydd over hele bloggen min. Jeg ser det jeg også.